Navnet Økern (Økri) kommer av eik og vin, og betyr gresslettene (vin) hvor det vokste eiketrær. Vin er blitt til i. Gårder med vin i navnet, vingårdene, ble trolig ryddet i eldre jernalder,
før år 600 evt. Se også Om gårdsnavn
Navnet har tidligere vært skrevet Æykrini (1359), Øckrenn (1578), Øcheren (1666), Øækeren (1723) og Økri. Ifølge Norgeskart er navnet nå Økern. Østre Økern kalles imidlertid fortsatt Økri.
Økern ble sannsynligvis skilt ut fra Frogner og ryddet i eldre jernalder (500 fvt.–550 evt.). Før svartedauden (1350) var Økern delt i to bruk, men ble slått sammen til ett bruk senere. Omkring 1450 var deler av gården eid av Asker kirke, Tanum kirke og Hovedøya kloster.
Tidlig på 1600-tallet ble det funnet jernmalm ved Kirkerudåsen og Eineåsen. og disse funnene så meget lovende ut. Kong Christian IV sluttet i 1610 kontrakt på åremål med Paul Smelter, kongens bergverksmann, som på egen bekostning skulle bygge en smeltehytte. Den første hytten ble bygget på Vøyen, hvor hele 33 mann var i virksomhet. Hyttemester Paul Smelter bodde på Økern. Det skal også ha vært en smeltehytte på Økern. Det står mer om dette under Lommedalen og Bærums Verks historie.
Økern kom tidlig under Bærums Verk. Først var gården residens for den store nederlandske finansmannen Gabriel Marcelis (Marselis), og i 1697 fikk Herman Krefting skjøte på Økern. Gården var eid av Kreftingfamilien på Bærums Verk inntil den ene halvparten ble solgt til lensmannen i Vestre Bærum, Arne Hauger, i 1712, og den andre halvparten ble solgt til bonden Jens Økri i 1718. Slik ble gården delt i Nordre Økern og Østre Økern. I 1750 ble Vestre Økern skilt ut fra Nordre Økern, og i 1779 ble Søndre Økern skilt ut fra Østre Økern. Dermed var gården delt i fire.
Fra 1674 har Økern hatt tinglyst rett til laksefiske i Isielven.
På Økern er det funnet en liten skafthulløks fra yngre steinalder (ca. 4000 fvt.−1800 fvt.). Det er også funne flere gravrøyser i området.
Økern hadde seteren Økriseter på Bjørumskogen. Den ble trolig lagt ned på 1850-tallet.
Et jorde sørvest på gården, på grensen mot Brenne, heter Ulvestuen. Se Detaljkart. Det antas at det har stått en ulvestue der før jordet ble ryddet. En ulvestue er en stor grop i bakken som ble dekket til med tynne grener. Midt i gropa sto en stolpe der man på toppen la ut åte for ulven. Åten kunne for eksempel være et kjøttstykke eller et levende lam. Ulven falt ned i gropa når den forsøkte å ta åtet. Se også Ulvestuen på Isi.
Nordre Økern
Gården ligger mellom Økrigata og Økriveien. (Opprinnelig: Gårdsnr. 77, Bruksnr. 1)
Nordre Økern hadde i 1826 80 dekar (mål) innmark, og en besetning på 2 hester, 5 kuer og 6 sauer. Det året solgte gården 10 favner ved; det ble sådd 11 tønner korn og satt 8 tønner poteter.
I 1939 var gården på 235 dekar, hvorav 100 dekar var jordbruksareal og 120 dekar barskog. Bonden Andreas Skovli hadde da 2 hester, 3 kalver, 2 kviger, 9 kyr og 6 høns. Det ble dyrket 11 dekar vårhvete, 11,5 dekar havre, 1 dekar grønnfôr, 10 dekar poteter og 6 dekar fôrnepe. I hagen var det 15 sommerepletrær, 19 vinterepletrær, 4 pæretrær, 25 plommetrær, 16 kirsebærtrær, 23 ripsbusker, 23 stikkelsbærbusker og 2 solbærbusker.
I låven på Nordre Økern har det vært både møbeltapetserer og glasskunstner (Grethes Glass).
Grethe Larsen holder blyglassfaget fortsatt (2020) ved like og lager blant annet store fargerike vinduer. Hun har hatt utsmykkingsoppdrag på Gardermoen flyplass.
Mye av arealet på Nordre Økern er blant annet lagt ut til vei.
I 2020 hadde gården 12 dekar hestebeite.
Eier i 2020 var Trond Skovli.
Vestre Økern
Gården ligger ved Økrigata, rett sydvest for Nordre Økern.
(Gårdsnr. 77, Bruksnr. 10)
I 1750 ble Vestre Økern skilt ut fra Nordre Økern.
Vestre Økern hadde i 1826 110 dekar innmark, og en besetning på 2 hester, 8 kuer og 10 sauer. Det året solgte gården 10 favner ved.
I 1939 hadde gården 283 dekar grunn, hvorav 83 dekar var jordbruksareal og 150 dekar barskog. Besetningen var 4 hester, 4 kalver, 2 kviger og 4 kyr. Bonden Torleif Strøm dyrket da 10 dekar hvete, 10 dekar havre, 2 dekar erter, 1 dekar grønnfôr, 4 dekar poteter, 2 dekar fôrmargkål, 3 dekar kål, 2 dekar bønner, 1 dekar purre, 2 dekar selleri og 2 dekar andre grønnsaker. I hagen var det 50 frukttrær og 38 bærbusker.
Hovedbygningen på Vestre Økern ble revet i 1971.
Østre Økern. Denne gården kalles i dag Økri gård.
Gården har adresse Brenneveien 85. (Gårdsnr. 77, Bruksnr. 16)
I 1718 ble den opprinnelige Økerngården delt, og den ene halvdelen ble Østre Økern.
Et gravfelt med flere rundhauger ligger nær våningshuset.
Johan Holmen kjøpte gården i 1907, senere overtok Øystein Holmen.
Husene lå opprinnelig rett ved Vestre Økern, men ble flyttet i 1910–1912 i forbindelse med utskiftingen. Utskiftingen var en prosess på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet der jordbruksarealet til den enkelte gård ble samlet og kom nærmere gårdsbygningene. Tidligere hadde gårdene hatt mange spredte jordteiger.
I 1939 var gården 326,3 dekar stor, hvorav 116,5 dekar var jordbruksareal og 125 dekar var barskog. Besetningen var 1 hest, 4 kalver, 1 okse, 1 kvige, 12 kyr og 25 høns. Det ble dyrket 8 dekar vårhvete, 15 dekar havre, 2 dekar grønnfôr, 7 dekar poteter, 3 dekar fôrbete, og 0,8 dekar jordbær. I frukthagen var det 15 sommerepletrær, 15 vinterepletrær, 20 plommetrær, 10 ripsbusker, 5 solbærbusker og 2,5 dekar bringebær.
Gården var tidligere besøksgård. I 2020 hadde den utleie av selskapslokaler.
Øystein Holmen drev i mange år, frem til 2014, en nabopub i gårdens fjøs.
Han er også "primus motor" for planleggingen av et museum i driftsbygningen på Vøyen, og i 2023 ble han utnevnt til æresmedlem av Landbruksforeningen, blant annet for arbeidet med museet.
Søndre Økern 77/12. Flere gårder med ulike bruksnr. heter Søndre Økern
Gården ligger på vestsiden av Brennevein og grenser mot Vestre og Østre Økern.
Adressen er Brenneveien 84. (Gårdsnr. 77, Bruksnr. 12)
Gården hadde i 1939 54 dekar dyrket mark og 50 dekar skog på Kollen nord for Brenna. Det ble dyrket 1 dekar poteter og 0,2 dekar fôrbete.
Eieren, småbrukskandidat Vidar Vaaler, hadde også 22 frukttrær og 204 bærbusker. Hans hønseri, Økri hønseri, hadde 600 høner og 1500 kyllinger.
Senere har det vært kornproduksjon og produksjon av gressplen på gården. Jorda ble i 2020 forpaktet bort.
Eier var i 2020 Arne Vaaler.
Søndre Økern 77/13. Flere gårder med ulike bruksnr. heter Søndre Økern
Gården lå vest for krysset Brenneveien–Brennejordet. (Gårdsnr. 77, Bruksnr. 13)
I 1779 ble Søndre Økern 77/13 skilt ut fra Østre Økern.
Gården hadde i 1826 75 dekar innmark, og en besetning på 2 hester, 5 kuer og 6 sauer.
I 1939 hadde gården kjøpt Angerst, slik at den var på 90 dekar, hvorav 60 dekar var jordbruksareal og 30 dekar barskog. Bonden Ella Elmberg hadde da 2 hester og dyrket 3 dekar poteter. I hagen var det 190 frukttrær og 45 bærbusker.
Ella Elmberg var en russer som flyktet fra revolusjonen og bosatte seg i Norge.
På området hadde Elmberg drivhus. Disse ble etter 1945 overtatt av Marius Beining som hadde orkideer som spesialitet. Han drev også litt med travhester. På 1970-tallet etablerte hans sønn, Bjørn Beining, bedriften Hus og Hage. Bedriften ble lagt ned omkring 1990.
Beining hadde orkideer som spesialitet. I området ligger en vei med navn Orkideveien.
Søndre Økern 77/14. Flere gårder med ulike bruksnr. heter Søndre Økern
Gården har adresse Brenneveien 70 (Gårdsnr. 77, Bruksnr. 14)
Søndre Økern 77/14 skal ha blitt skilt ut fra Søndre Økern 77/13.
Martin Nilsen var i 1865 selveier og smed. Smia lå i nordenden av eiendommen. Se bildet ovenfor.
I 1939 hadde Harald Økern, foruten sin blakke hest, 1 kalv, 1 kvige, 4 kyr og 5 høns. Det ble dyrket 7 dekar havre, 1 dekar grønnfôr, 2 dekar poteter og 2,5 dekar fôrbete. I hagen var det 5 sommerepletrær, 8 vinterepletrær, 1 pæretre, 30 plommetrær, 3 ripsbusker, 20 stikkelsbærbusker og 25 solbærbusker.
Gården er senere delvis utparsellert til boliger.
Litt om Harald Økern
Harald Økern var bonde på gården Søndre Økern 77/14.
Han var en av Norges beste kombinertløpere på 1920- og 30-tallet og vant seks kongepokaler. Han vant hopprennet i Holmenkollen i 1922 og i 1924 og kom på 4.-plass i kombinert under Vinter-OL i Chamonix i 1924. For sine kombinertseire vant han også Holmenkollmedaljen i 1924 sammen med Johan Grøttumsbråten. Økern ble norgesmester i kombinert i 1920, 1924 og 1925.
Harald Økern tok initiativ, og sørget for at Skuibakken ble anlagt i 1928. Harald Økern ble selvfølgelig bakkesjef.
I Bærums Skiklub er han en legende.
Hans datter Marit Økern Jensen var en kjent orienteringsløper.
Les mer om Harald Økern i artikkelen:
Fossum, Arvid: Skiløper og tukthusfange − Harald Økern. Vest for byen 8 (Asker og Bærum historielag.
Skrifter 1993−1997)
Husmannsplasser under Økern og småbruk utskilt fra Økern.
Kroken (Vestli)
Se egen omtale
Solhøy
Se egen omtale
Lille Økern (Mellemhavnen)
Se egen omtale
Gata (Kjerringløkka)
Se egen omtale
Makedonien.
Se egen omtale
For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON".
Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Kilder:
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 2. Bærum Bibliotek
Hope, Svein Ola. (2015). Vårt Rykkinn. Berger og Rykkinn Vel
Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)
Bård Mostveit. Lokalhistoriker.
Belsetveien 119. Mobil: 936 97 762
E-post: bmostvei@online.no
Budstikka 21. februar 2023.
Nordre Økern, Vestre Økern, Østre Økern (Økri) og Søndre Økern
